Kronblader

Seriøs krøll

Det er derfor vi lever

Skjebnene samlet

frembringer letthet

Vi viser til det store

Ser det i det små

Det er derfor vi våker

Fordi vi kan

Fordi vi må

Det fortidige flammer

Fredens borg

Arbeidsblemmer

Stein på stein

Også når det blåser

Vi kom fra jorden

Vi som sier ja

Vi er stjerner

Hverdags vrimmel

Vi ser skålen

Den er full

En uløselig krusedull

Der kjernen er kronblader

Lovene

Vi ligger lavt

Vi ligger late

Vi fylles av drømmens dans

Drømmens lov

Dust ligger landet

Lovet av håpet

I ro mot det høye

Fredens talisman

Allmannaarkens symmetrilinje

Viser oss hvelvingen

Hvor våre røde elver

Skal  velde opp påny

Vi lystrer forandringen

I det fremmedes arké

Hel favnes nattens galskap

For å skjerpes bak ventende øyne

Dette er evig

Stekket i talløse sjatteringer

Vi vil få tiden

Så fremt fenomenene fins

Så fremt vi velger det usynlige

Stopper livssekvensen og gir den

Det navnløses nakne navn

Vi nærmer oss nattens figurer

Likner i altet tings tilsynekomst

At det også savner forgangent bak forsvar

Vi sovner og husker ikke hvor vi havner

Der himmel griper om hav rødt i rødt 

Er Til

Forut for forståelsen sies det ja

Alt er bra

For det er alltid der

Som svar på paradokset

Jeg er til

Henkastet og hengitt

Uløselig meg

Og av det eldste med ett avskrevet

Vi er her for å ta imot

Og uløselig knyttet til vår gave

Den er en oppgave

Obligatorisk gjennomsyret av frihet

Skjelvende under huden

Framtrer tilværelsen

Til oss

Når normalen sammenfaller med ekstasen

Moralen synkroniseres med friheten

Mangfoldet glitrer i minnet

Eksistensen er ett steg fra fullbyrdelsen

Vi viker til side for fortellingens puls

slår inn på en bredd uredd firmamentet

Drypper av perler preget av ytterligheten

Puster æraer endelig uendelige

Erobrer øyegjenskinnets opphav

Enser nye strømninger i hvelvingens klarhet

Former årene og stjernetransittens skip

Svever av liv over neptuns epifani

Tryller i tro til tankens symboler

Varmer en vår til det totales velsignelse

Tenker tanker til formenes forening

Kysser altet i hildring

Skysset av skyene

Forent for alltid i metagledens mesterverk

En gong på gongongen for furen i pannen

Vi vender mot urtonens trall

Sensasjoner

For vi savnes på tronen der tro triumferer

Når det faller oss inn

Med ett er det over

Vi kalles tilbake av tankenes krusninger

I himmelhinnens ebb legges kursen til kransen

Om romtalen legges seglet i glimmeret

Vi fremtrer og fremstår uendret av tidene

Til vi våkner og våker i selvsvoren sannhet

Tog

Vi finner frem til kilene

femkløverets intelligens

Som fester øst mot vest

Riss mellom skyene

Noter fra den flytende tuba

Hvem hva og hvilken

Koder bestemmer kursen

Vanviddet drar veksler

På dypet mellom før og nå

Samtidshysteri fryser mental brann

Vi egner oss best mellom permer av plast

Poser intuitiv visdom

Posér høyt mellom blokkene

Det anes en vei tilbake

Hvorfor kan ikke kodes

Hvorfor kan vi ikke kodes

Løgnen lister opp opptredner

Tordenet som kommer fra sentrum

Egner seg ikke til å omsettes

Slik sklir man i biomenneskets avkok

Vi er pappmasje til pergamentruller

Tyve tusen år gamle        

Tretti millioner maniske himmellegemer

Masjerer kun for å kopulere

Dette er veien tilbake

Vent nå på stormen

Da er det på tide å fly

Flukt er en skitten symfoni

Fleksikort på rusende busser

For å hentes inn av magnetiske monolitter

Våre øyne er transitter

Transmigrert med tanke på endetider

Vi nermer oss en epoke uten strøm

Uten behov

Og uten miner

Deg og meg blir det samme

Dust mellom rekkene av drømmer

Drønnende tog på rustne skinner

En dag vil døden avtre

Velte ut av dørene, ned trappene

Faren er over

Jeg kan puste nå

Nådige bilister

Når nattens intensitet

Nermer seg et klimaks

Kringkastes uten teknologiens regnskap

Det listes opp luner

Vi er fullkomne sammen

Lysglimt leker over himmelen

For at vi skal finne vår plass

For å vise til begrunnelsen til begravelsen

De er mange, jeg er en

Nok til en lang liste krigsskrøner

Det skulle vært mer

Ja

Vi skulle visst

Med alt ville det vært over

Eller

Vi ville bare ant

Og sitret med vidunderet




Ja er jorden

Tretonen

Fuglenes fugemasse

Navnet på

Det eldstes varighet