Mold i ord

Det er nytt å nyte

nået

gammelt knirker kurvstolene

forteller oss om

ro roper

om paradokset enhetlig flerfoldig


nå stille

teppet evinnelig troskyldig

Vil vel om dine

skuldre bukter seg inn i drømmen

Vi holder hus i det ukjente vil ut og

plante flagg i kroppene

vi

visitterer neptun for å

gi havn til havet

sammentrengt under luken

Navnet til navet er hjem hvor

mange holder barnet i seg


Argusøyne navngir

Alt åpner slusene

Det drar veksel på roen


Mosen

Vår siste seng

Tankeegnen

Det vrimler av liv

Konsentrert virkelighet finner alt

Ekstraktet av instinktet

Flerfoldige sanser

Multipliserer himmellegmet

Hva sitter der inne i vår ed

Hvor skal vi nå når det er over

Nærmere kjernen eller periferien

Knivens egg blør tankeegnen

Siden

Nærmere landet vi har ønsket siden

Det brer seg ut

Evig staker himmelkilene

Tetter seg sammen

Pumper rå kraft

I krumninger og buktninger

Elter de våre liv

Substans tomrom

Regnet faller med himmelen

Folder seg om oss

Vi må slynge oss ut