Rom

Ved urnen, visnet
Blinde veksles vett
Viljen brettet noe
Hennes stemme la vern ved
Kastet slå over
Skinnenes klanger
Tunnel tørr grus

Mennesket

Andre folk i værelser
Inn mellom talløse gjerder
Bunnløse kratt funderinger
Uleste bokhyller i
Kjellere vinterlukt
Alt dette virker tomt
Enda noen steg videre
Så har vi jo deg
Selve solen mot glødepæren
Varme skyller i luften
Positivt og negativt til liv
Et lerret over himmelen
Som stopper akkurat der
Og dette trer av lettere
Enda milevis lenger enn alt