Regress

Et statisk inplantat

av en høyere vilje

vil med oss det nye og fremmede

elementær misnøye kommer ut av de polstrede veggene

samlet i en kropp finner man ideenes bungnende verdensaktighet og vesenslureri

for det store mantra jeg er og vil alltid være

murt inn i veggen

penslet ut mellom trange svarte rammer

når himmelen kommer på besøk og det krymper seg i meg

materien ble ikke stor nok

vi finner stier rett til vesenet

vrir om på byggeklossene og slik finner vi oss i verdensbelemrelsen

vi er totale i det blå

nå ser jeg alt vi er i

punkt på punkt i traverserende dimensjoner

det er lite igjen til helheten fyller et punkt

og emner for den totale avstand

Søkket i nikket

Nærværet av vidunderet

Vi finner nyheten om virkeligheten lagt i rør

Sprengende ut i hendene dypt i det blå

Introduksjonen av militær impuls

Slår hatten av seg og finner sin pipe som ikke er en pipe

Der duet ligger bak og ulmer vått

Fremover sier sakføreren

Induksjonen er ennå ikke klar