Sol

Sittende på marken ynder mannen en tolkning

I det står skrevet at alt er verden

og at vi må være alt

Det handler om å være den

Den avloddes og justeres nå til å bli noe annet

Vær vaktsom

Vær en perle i østersen

Himmelen klager ikke som markens røtter der de enser hvert fottrykk hver stavelse og hvert menneske

Himmelen dagner som da den var ny som solens skorpe stritter ny fra nå av

Den tar seg i akt for å være for stor for inkubasjonskammeret som er oss

For forandring og enhet hviler solen i øyet 

Det er i oss uten hvile i et uten å lengte uten å søke uten å vite med en sviende stolthet og en svirende 

Lek i farger 

Skapninger