Et statisk inplantat
av en høyere vilje
vil med oss det nye og fremmede
elementær misnøye kommer ut av de polstrede veggene
samlet i en kropp finner man ideenes bungnende
verdensaktighet og vesenslureri
for det store mantra jeg er og vil alltid være
murt inn i veggen
penslet ut mellom trange svarte rammer
når himmelen kommer på besøk og det krymper seg i meg
materien ble ikke stor nok
vi finner stier rett til vesenet
vrir om på byggeklossene og slik finner vi oss i verdensbelemrelsen
vi er totale i det blå
nå ser jeg alt vi er i
punkt på punkt i traverserende dimensjoner
det er lite igjen til helheten fyller et punkt
og emner for den totale avstand
Søkket i nikket
Nærværet av vidunderet
Vi finner nyheten om virkeligheten lagt i rør
Sprengende ut i hendene dypt i det blå
Introduksjonen av militær impuls
Slår hatten av seg og finner sin pipe som ikke er en pipe
Der duet ligger bak og ulmer vått
Fremover sier sakføreren
Induksjonen er ennå ikke klar
