Til

Det blir den mening som dirrer i ditt indre

Det blir den tilblivelse som sitrer i ditt hele

Det er du som gjør noe ut av det eller er det det som gjør noe ut av deg

Intet tyder på avklaring

Deet er egnet til oppfattelsen

Vi vokser ut av frø og brer oss i avgreininger utover markene

Jeg søker igjennom sinnet etter fornuft og finner tanker på tanker og tanker på ting

Det kjedes sammen med overflatene jeg ser og lager krusninger i blodet

Brusninger er livet vi er hele

Det virker som om det bare er et liv

En eksistens mellom før og etterpå

Skjønt det er milliarder og vi er ikke vår tankesubstans eneherre

Vi er hengitt og tilgitt av noe hvis barmhjertighet vi ikke kan forstå

Eller jeg i hvert fall ikke kan forstå

For jeg sitrer av liv

En følelse jeg ikke klarer fatte

Er jeg ikke endog som en lysbryter mellom intet og alt

Og med av og på frekvenser der imellom

For noen ganger suger jeg liv ut av verden

Andre ganger gir jeg mitt liv til verden ut av verden

Jeg kan uansett si at jeg er til

En tilstand en tilgang en tillitt en tilblivese en tiltro et tiltagende en tilsvarenhet en tilkorkommenhet en tilsvirethet en tilforlateligh en til

Sol

Sittende på marken ynder mannen en tolkning

I det står skrevet at alt er verden

og at vi må være alt

Det handler om å være den

Den avloddes og justeres nå til å bli noe annet

Vær vaktsom

Vær en perle i østersen

Himmelen klager ikke som markens røtter der de enser hvert fottrykk hver stavelse og hvert menneske

Himmelen dagner som da den var ny som solens skorpe stritter ny fra nå av

Den tar seg i akt for å være for stor for inkubasjonskammeret som er oss

For forandring og enhet hviler solen i øyet 

Det er i oss uten hvile i et uten å lengte uten å søke uten å vite med en sviende stolthet og en svirende 

Lek i farger 

Skapninger