All tid er gått
Tankene springer ut av sanden
Det loves en ny dag
Nyere, friere, sannere
Ser du nye mennesker
Vis dem det utgamle i neveren
Gamle mennesker vil vises livet
Pulserende fra navet og begynnelsen
Naturen navngir nettene
Dagene kan ikke begripes
Det vokser, ebber ut i klarningen
Næres av synkrone åndedrag
Mulighetene før og etter
Nået er steiner som snus mot himmelen
I allmanns flokk og på impuls
Sleden frakter oss på hjertenes stråler
Vi vender tilbake for å se det virkelige
Venner blant horisonter, stormer, elementer
Tanken skal bringe altet til nuet
Finne krystaller som savner og samles
Snakker i glimmer og gåtespeil
Glemt for tiden og nettenes slør