Neveren

All tid er gått

Tankene springer ut av sanden

Det loves en ny dag

Nyere, friere, sannere

Ser du nye mennesker

Vis dem det utgamle i neveren

Gamle mennesker vil vises livet

Pulserende fra navet og begynnelsen

Naturen navngir nettene

Dagene kan ikke begripes

Det vokser, ebber ut i klarningen

Næres av  synkrone åndedrag

Mulighetene før og etter

Nået er steiner som snus mot himmelen

I allmanns flokk og på impuls

Sleden frakter oss på hjertenes stråler

Vi vender tilbake for å se det virkelige

Venner blant horisonter, stormer, elementer

Tanken skal bringe altet til nuet

Finne krystaller som savner og samles

Snakker i glimmer og gåtespeil

Glemt for tiden og nettenes slør