Når normalen sammenfaller med ekstasen

Moralen synkroniseres med friheten

Mangfoldet glitrer i minnet

Eksistensen er ett steg fra fullbyrdelsen

Vi viker til side for fortellingens puls

slår inn på en bredd uredd firmamentet

Drypper av perler preget av ytterligheten

Puster æraer endelig uendelige

Erobrer øyegjenskinnets opphav

Enser nye strømninger i hvelvingens klarhet

Former årene og stjernetransittens skip

Svever av liv over neptuns epifani

Tryller i tro til tankens symboler

Varmer en vår til det totales velsignelse

Tenker tanker til formenes forening

Kysser altet i hildring

Skysset av skyene

Forent for alltid i metagledens mesterverk

En gong på gongongen for furen i pannen

Vi vender mot urtonens trall

Sensasjoner

For vi savnes på tronen der tro triumferer

Når det faller oss inn

Med ett er det over

Vi kalles tilbake av tankenes krusninger

I himmelhinnens ebb legges kursen til kransen

Om romtalen legges seglet i glimmeret

Vi fremtrer og fremstår uendret av tidene

Til vi våkner og våker i selvsvoren sannhet