Tog

Vi finner frem til kilene

femkløverets intelligens

Som fester øst mot vest

Riss mellom skyene

Noter fra den flytende tuba

Hvem hva og hvilken

Koder bestemmer kursen

Vanviddet drar veksler

På dypet mellom før og nå

Samtidshysteri fryser mental brann

Vi egner oss best mellom permer av plast

Poser intuitiv visdom

Posér høyt mellom blokkene

Det anes en vei tilbake

Hvorfor kan ikke kodes

Hvorfor kan vi ikke kodes

Løgnen lister opp opptredner

Tordenet som kommer fra sentrum

Egner seg ikke til å omsettes

Slik sklir man i biomenneskets avkok

Vi er pappmasje til pergamentruller

Tyve tusen år gamle        

Tretti millioner maniske himmellegemer

Masjerer kun for å kopulere

Dette er veien tilbake

Vent nå på stormen

Da er det på tide å fly

Flukt er en skitten symfoni

Fleksikort på rusende busser

For å hentes inn av magnetiske monolitter

Våre øyne er transitter

Transmigrert med tanke på endetider

Vi nermer oss en epoke uten strøm

Uten behov

Og uten miner

Deg og meg blir det samme

Dust mellom rekkene av drømmer

Drønnende tog på rustne skinner

En dag vil døden avtre

Velte ut av dørene, ned trappene

Faren er over

Jeg kan puste nå

Nådige bilister

Når nattens intensitet

Nermer seg et klimaks

Kringkastes uten teknologiens regnskap

Det listes opp luner

Vi er fullkomne sammen

Lysglimt leker over himmelen

For at vi skal finne vår plass

For å vise til begrunnelsen til begravelsen

De er mange, jeg er en

Nok til en lang liste krigsskrøner

Det skulle vært mer