Metaglad

Innstendig oppstanden

I horisontens hild

Fylt til randen

Evig oppmerksom

Alltid annerledes

Ny som solsangen

Forstanden i det utrolige

Bølgende i basunfrekvensen

Absorbert i kronbladet

Brakt til toppene av den rensende råk

Regnets samhold og mangfold

Eterens magnetiske motpoler, pusten

Formbegrensningen

Begynnelsen og slutten

Emningen og fullkommenheten

Sa så og si det samme

Neveren

All tid er gått

Tankene springer ut av sanden

Det loves en ny dag

Nyere, friere, sannere

Ser du nye mennesker

Vis dem det utgamle i neveren

Gamle mennesker vil vises livet

Pulserende fra navet og begynnelsen

Naturen navngir nettene

Dagene kan ikke begripes

Det vokser, ebber ut i klarningen

Næres av  synkrone åndedrag

Mulighetene før og etter

Nået er steiner som snus mot himmelen

I allmanns flokk og på impuls

Sleden frakter oss på hjertenes stråler

Vi vender tilbake for å se det virkelige

Venner blant horisonter, stormer, elementer

Tanken skal bringe altet til nuet

Finne krystaller som savner og samles

Snakker i glimmer og gåtespeil

Glemt for tiden og nettenes slør

Q6WSFGRWKUVX

Spinnvilje

Å, vi er nye

Adskilt av tanker

Adskilt i muligheter

Du sa noe vagt

Og eventyret begynte

Vi lette etter deg

Og havnet på havets bunn

Tindenes topp

Det var for kaldt

Til å huse liv

Men vi visste vi var udødlige

I nuet og sammen

Fri

Min er fri

En eksaltert gave

Min bredd

ledd i sangen

osmose mellom blikk

det stopper og finner egen vei

egnen større enn livet

levet er kun det tapte

levert fra eksistens til eksistens

eksistensen er usynlig for det evige

min rand

etterapes av solen

Det beste

Risses i bakken

Det styrkes av vannets omslag

For vi vinner tid mot det

Når det definitive skjer
Og randen er alt det levde

Verden

Hvor er villfarelsen
Verden er et egg
Kakket av
Parallelle skyer

Det vil jeg skal
Falle for de dødes smil
Heftet i horisonten
Gjør de verden flat

Fler dikt

Ved døren til kontoret. Hun sto der
Når nye tanker skulle tenkes
Lot personen vente på seg
Skikkelsen var tidlig ute

Ved destinasjonspunktet. Konvolutten var åpnet
For at Hun skulle finne frem
Fant en fremmed frem et brev
Språket ble avsluttet

Nederst i veien. Skiltet var brukket
Det viste hvilken vei Hun skulle
Hun ødela ingenting
Da ble det noe og fortærte henne

Under dynen. Musikk var nærhet
Den ventet at andre skulle komme
Det gjentok seg
Muligheten var det motsatte

I det rommet. Hun lovte å fylle det med blomster
De fleste lutet samme vei
Alle de glemte punktene
Tilfeldighetene døde ved åpningen

Neste gang. Det var noen der
Hun måtte møte
Hellet mangfoldiggjorde slipsene
Jakten på de orddøde

I mørket. Skulle vært her nå
Folk snakket fremdeles i gåter
Hamret gelender i sovesalen
Søvnen stemte gitarer uten strenger

I kaleidoskopet. Kalenderpikene gikk igjen
Gikk med hender for øynene
Fremtiden var
Buede fotspor kuttet solnedgangene

I kisten. hun lå der
Noe skjedde i huset over
Valget sto mellom snødriv eller natt
Apparatet skurret nyheter til fluene

I rubrikken. Det siste krysset
Temperatur og tilstand manglet
Solurets stille skygger
Ventet på veien tilbake