Min er fri
En eksaltert gave
Min bredd
ledd i sangen
osmose mellom blikk
det stopper og finner egen vei
egnen større enn livet
levet er kun det tapte
levert fra eksistens til eksistens
eksistensen er usynlig for det evige
min rand
etterapes av solen
Det beste
Risses i bakken
Det styrkes av vannets omslag
For vi vinner tid mot det
Når det definitive skjer
Og randen er alt det levde
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Et dikt til ettertanke... og refleksjon... Liker godt billedbruken i det :) Kjempeflott!
Legg inn en kommentar