Momentets prisgivelse satt uten ende
Kyllingen gikk igjen på veiene
Stammet fra stol uten armlene
Landets stjerne talte kvist på bålene
Fortsatt uten sentrum for kvalene
Rundt algenes overfladiske gjøremål
Kittet en klode det som var
Sannsigerens savn mellom gråtende murvegg
Rant bygdenes elver uten å stoppe tvilen
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar