1. (Disse setningene prøver å kartlegge basisen for opplevd eksistens i et semantisk rammeverk)
2. Hvis noe skulle eksistere må det gå utenfor en singularitet
3. En singularitret alene er tom
4. To motstridende singulaiteter blir også begivenhetsløst uten forhold mellom seg
5. Singularitetene må ha flere bindinger mellom hverandre for å eksistere uten begivenehetsløshet
6. De må eksistere som objekter for en anskuelse
7. Denne anskuelsen kan selv sies å være et objekt
8. Anskuelsen må plassere dem i forhold til hverandre
9. I virkeligheten kan det tenkes å være flere anskuelser
10. Disse tenkes vesentligst som tilhørende objektene
11. Om anskuelsen er delt, kan det ikke anskues, da den er en nødvendighet for
objektenes eksistens hver for seg eller i sameksistens, man kan tenke seg at anskuelsen er delt, men kun som to distinkte objekter og da ikke sameksisterende
12. Anskuelsen må tillegge objektene egenskaper for at singularitetene skal ha meningsfull sameksistens
13. Disse egenskapene må representeres et sted
14. Disse egenskapene er blant annet en klassifisering av dem som objekter med forskjellig valør
15. Denne valøren åpner for uendelig variasjon
16. Anskuelsesobjektene kan sies å være enkle eller singulære, men med
forskjellig valør
17. Disse objektene kan ikke anskues fullstendig, da anskuelsen må sees adskilt fra singularitetene
18. En fullstendig anskuelse kan sies å være singulær
19. Stedet hvor anskuelsen representeres er singulær eller delt fra det anskuendes total, men er ikke en singularitet da den må tenkes å ha et uendelig antall valører for å kunne representere singularitetenes forhold til hverandre.
20. Hvis singularitetenes antall er uendelig kan de sies å være valører for noe annet
21. En valør er en parallell form for singularitet
22. Denne singulariteten kan sies å være objekt for sin egen anskuelse som er adskilt fra de andre anskuelsene
23. Anskuelsenes indre forhold/valør kan angis i kurver, men ikke i linjer
24. Objektene kan tenkes å opptre på linjer
25. Valører linjer og kurver er tendenser i anskuelsen
26. Linjene kan tenkes å være et tidløst objekt
27. Kurvene kan tillegges tid
28. Linjene kan tenkes å være tidløse
29. Tiden kan byttes ut med valører
30. Linjene kan byttes ut med valører
31. Disse valørene blir egenskaper ved objekter adskilt fra hverandre
32. Kurvene er anskuelser som ikke kan tenkes adskilt fra hverandre
33. De forskjellige avgrensningene som karakteriserer kurvene er linjenes formål og de avgrensede anskuelsens endelige valører
34. Objektene blir da singularitetene, anskuelsen og valørene.
35. Dybden av singularitetene er forandelig og en valør ved anskuelsen basert på tidligere valører av singulariteters dybde og plassering i forhold til hverandre på sitt plan av anskuelsen
36. Dybden er valørenes plan i anskuelsen
37. Valøren avgjøres av singularitetenes innbyrdes forhold
38. Valøren kan sies å være konstant eller forandelig basert på andre valører
39. Til dybden hører antall og innbyrdes forhold i singularitetene
40. I anskuelsen kan disse sies å være inni og rundt hverandre, så vel som plassert utenfor hverandre eller begge deler, her er anskuelsen singulariteten overskridende og allegorisk, valørene kan sies å bli bestemt av anskuelsen og singularitetene i overenstemmelse
41. Her anskues alytså to plan, det billedlige og det faktiske
42. Til det faktiske hører singularitetene
43. Til det billedlige hører valørene
44. Anskuelsen bestemmer valøren på bakgrunn av disse motstående elementene
45. Valørene avgjøres av kontrasterende eller avvikende tendenser
46. Forståelsen er avhengig av begge plan
47. Valørene kan avgjøre om noe er sammenhengende eller ikke
48. Det finnes parallelle valører uavhengig av hverandre
49. Alle valører kan sies å være avhengige av hverandre eller ikke
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar