Mold i ord

Det er nytt å nyte

nået

gammelt knirker kurvstolene

forteller oss om

ro roper

om paradokset enhetlig flerfoldig


nå stille

teppet evinnelig troskyldig

Vil vel om dine

skuldre bukter seg inn i drømmen

Vi holder hus i det ukjente vil ut og

plante flagg i kroppene

vi

visitterer neptun for å

gi havn til havet

sammentrengt under luken

Navnet til navet er hjem hvor

mange holder barnet i seg


Argusøyne navngir

Alt åpner slusene

Det drar veksel på roen


Mosen

Vår siste seng

Tankeegnen

Det vrimler av liv

Konsentrert virkelighet finner alt

Ekstraktet av instinktet

Flerfoldige sanser

Multipliserer himmellegmet

Hva sitter der inne i vår ed

Hvor skal vi nå når det er over

Nærmere kjernen eller periferien

Knivens egg blør tankeegnen

Siden

Nærmere landet vi har ønsket siden

Det brer seg ut

Evig staker himmelkilene

Tetter seg sammen

Pumper rå kraft

I krumninger og buktninger

Elter de våre liv

Substans tomrom

Regnet faller med himmelen

Folder seg om oss

Vi må slynge oss ut

Æve for nå

Det er et blaff fordi det er æve alt

På plana mellom

På en liten planet

Blussa det opp

Berga mellom bergene

Løst knytta til det bestandige

Uløslig meg

Der du for forbi vinduet

Megasiluetten ung

Det lyser i krafta

Kullet

Skaffet til live

Vi er et evig blaff

Berga mellom bergene

Boet i berettelsen

Det er nå

Hva var før

Et blaff innhegnet mellom hell og uhell

Det er alt å se

Det var noe å nevne

Fellesnevneren

Utgangspunktet

Evig vi er virrvarr

Vi utvirker vårt

Et rede

Fremtiden

Fremdeles rede stråler det i vakuum

Når nå er er ennå ikke fastslått

Det er krusseduller og kraft

Livsloven

Maskert i sinnsstormer og drøm

Markert i en fjern blass lue

Det første

Nedskrevet i det største

Den salige stenografi

Helt vår

Når vi våkner

Overveldet av liv

Med livslovens leide

En klar dag

Fremtiden fremtrer

I vår favn

Vi gir den navn

Nå

Trygt i havn

Det er sinnsnavet

Det er tanketronen

Det er evig

Vi svinner hen i lyset

Kronblader

Seriøs krøll

Det er derfor vi lever

Skjebnene samlet

frembringer letthet

Vi viser til det store

Ser det i det små

Det er derfor vi våker

Fordi vi kan

Fordi vi må

Det fortidige flammer

Fredens borg

Arbeidsblemmer

Stein på stein

Også når det blåser

Vi kom fra jorden

Vi som sier ja

Vi er stjerner

Hverdags vrimmel

Vi ser skålen

Den er full

En uløselig krusedull

Der kjernen er kronblader

Lovene

Vi ligger lavt

Vi ligger late

Vi fylles av drømmens dans

Drømmens lov

Dust ligger landet

Lovet av håpet

I ro mot det høye

Fredens talisman

Allmannaarkens symmetrilinje

Viser oss hvelvingen

Hvor våre røde elver

Skal  velde opp påny

Vi lystrer forandringen

I det fremmedes arké

Hel favnes nattens galskap

For å skjerpes bak ventende øyne